KoseBamse!

Da jeg mistet katten min i mars, gikk jeg OVERALT på Biri for å se om jeg fant han. Èn dag endte jeg opp på garden til ei kjempekoselig dame som hadde operert beinet og gikk på krykker. Ble møtt av den gladeste og blideste hunden jeg noen gang har sett! Jeg spurte pent om jeg kunne få kikke i uthuset til denne damen, men ingen pus å se. Vi ble stående å prate litt og det kom fram at Bamse (hunden) ikke hadde fått gått så mange turer siden matmors operasjon. Jeg var såpass utafor fordi jeg ikke fant pus, så jeg tenkte ikke noe mer på det der og da. Men etter ett par dager, tok jeg kontakt og lurte på om jeg kunne få ta med Bamse på tur noen ganger i uka. Og det fikk jeg lov til! Så nå er vi turkompiser og han er selvfølgelig foreviget: